Avlinger og kvalitet i ulike landsdeler

Kvaliteten er på samme nivå som i 2021. Alle prøvene er kvalitetsvurdert etter hva som er salgbart og ikke. I gjennomsnitt for hele landet sier vurderingen på gravetidspunktetat vi må forvente en utsortering på ca. 12 %. Årsakene til utsortering er i hovedsak vekstrelaterte skader som skurv, misform og vekstsprekk. I tillegg er det observert noe kjølmarkskader. Det er observert blaute råter i enkelte prøver, noe som kan gjøre lagerkvaliteten usikker. Noe tørråte i potetriset er observert i enkelte åkre.

På Østlandet forventer vi betydelig høyere avlinger denne sesongen. Matkvaliteten viser større variasjon enn i 2021, men gjennomsnittet for prøvene på Østlandet er omtrent som i fjor. I Trøndelag forventer vi litt lavere avlinger i år, men kvaliteten er bedre enn i 202. På Sør-Vestlandet forventer vi like høye avlinger som i 2021, men med bedre kvalitet. I Troms forventer vi god matkvalitet, med omtrent samme avlingene som i fjor. I Sunndalen er avlingene lavere, med lavere kvalitet enn fjoråret.

For sortene Asterix, Fakse, Folva og van Gogh forventer vi omtrent samme avlinger som i 2021. For sortene Beate, Kerrs Pink, Nansen og Pimpernel ser avlingene ut til å bli større.

Matkvaliteten på Mandelpotet er noe lavere i år enn i fjor. Det er flatskurv, misform og flassing som drar kvaliteten ned. Flassingen vil avta når potetene modner. For Mandel forventer vi ei totalavling som ligger noe lavere enn i 2021. Knollfordelinga viser at 83 % av avlinga er i størrelsen 25-120 gram. Andelen små (<25 gram) er noe høyere enn i fjor.

> Avlingsprognosen for 2022

Rolf Einar Kordal og Josefine Sydness graver prognoseprøver. Foto: Camilla Bye, NLR Øst
Rolf Einar Kordal og Josefine Sydness i NLR Øst graver poteter for stadfeste årets avlingsprognose. Foto: Camilla Bye, NLR Øst

Hvor sikker er avlingsprognosen i potet?

Avlingsprognosen i potet baserer seg alltid på prøvegravinger i uke 35. Ingen år er like, og avlingsprognosen varierer derfor fra år til år. Variasjonen kommer som følge av ulike settetidspunkt, vær og vind den enkelte sommeren og potetarealet som er satt. Potetarealet som ble satt våren 2022 vet vi ikke før på etterjulsvinteren i 2021, når arealoversikten er klar fra Landbruksdirektoratet. Årets prognose baserer seg derfor på samme potetareal som i 2021 (totalt 116.130 daa).

Usikkerhetsmomentet i prognosen er hvor mye plantene fortsetter å vokse etter at prøvegravingene er utført, og vil være avhengig av ytre faktorer som klima, angrep av skadegjørere og næringstilgang. Beregnede avlinger i denne prognosen er høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor, kanteffekter og vendeteiger kan redusere både avling og kvalitet. I 2022 var veksten avsluttet i vel 20% av potetåkre da prøvegravingene ble utført. I disse åkrene vil derfor ikke avlingene øke utover det prognosen sier.

I noen sorter og distrikter er det tatt ut få prøver, noe som fører til at avlingsprognosen i disse områdene blir usikre. Denne usikkerheten jevner seg ut ved at det blir foretatt prøvegravinger i samme sort hos samme produsent i flere år. Ved utvelgelse av hvor i åkeren man skal grave velger man ut 4 representative plasser i en åker hos hver produsent, noe som gir økt sikkerhet i resultatene.

Som tidligere år er det de respektive rådgivingsenhetene i Norsk Landbruksrådgiving som tar ut prøvene og resultatene blir sammenstilt av HOFF SA. Arbeidet blir finansiert og utført på oppdrag fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS avdeling Avsetningstiltak).

Potetkurv med Folva. Rolf Einar Kordal (NLR Øst) i bakgrunn. Foto: Camilla Bye, NLR Øst
Årets avlingsprognose viser høye avlinger og god kvalitet. Foto: Camilla Bye, NLR Øst

Avlingsprognosen for Mandelpotet viser at totalavling er 22 % høyere enn i 2020, men salgbar andel er adskillig lavere (10 % i graveprøvene). Ca. 86 % av potetene er i den salgbare størrelsesfraksjonen, som for Mandel er 25-120 gram.

På Østlandet forventer vi i gjennomsnitt noe lavere avlinger enn i 2020, men avlingene ligger allikevel godt over gjennomsnittsavlingene for 2002-2020. Andel salgbar andel er lavere enn for 2020.

I Solør-Odal ligger avlingsnivået betydelig høyere enn i fjor. Knollfordelinga viser at det imidlertid er noe mer små knoller. Den ytre matkvaliteten er omtrent som i fjor. Det rapporteres om mye skurv, noe misform og vekstsprekk.

I Mjøsområdet (i Hedemarken, Hadeland og Toten) er avlingsnivået meget høyt, nesten 600 kg/daa høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Knollfordelinga viser at det er registrert noe mer store knoller enn i fjor. Den ytre matpotetkvaliteten blir vurdert omtrent som i fjor. Skurv, misform, vekstsprekk og flassing er de største feilene. Flassingen vil avta når potetene modnes fram mot høsting. Det rapporteres også om noen prøver med blaute råter.

I Oslofjordområdet (Vestfold og tidligere Østfold) er det registrert høyere avlinger enn i 2021. Størrelsesfordelinga viser at det er noe flere store knoller. Den ytre matkvaliteten er betydelig lavere enn i fjor. Feilene som drar ned er skurv (flatskurv, svartskurv, vorteskurv), vekstsprekk og misform, samtidig som det rapporteres om noen blaute råter. Noen av partiene har også kjølmarkskader.

På Romerike ligger avlingsnivået høyere enn i fjor. Knollfordelinga viser at det jevnt fordelt med store og små knoller. Den ytre matkvaliteten er veldig høy. Feil som er observert er skurv og noen partier med blaute råter.

I Trøndelag er avlingsnivået noe lavere sammenlignet med i fjor. Størrelsesfordelinga tyder på at det er noe større knoller i år. Den ytre matkvaliteten er høyere enn i fjor. Været har vært en stor utfordring i år. Mye og ofte regn har ført til gode forhold for tørråte, så det rapporteres om at det finnes mye tørråte i riset. Det er i midlertidig ikke registrert tørråte i noen av prøvene som er tatt ut.

På Jæren er avlingsnivået enda høyere enn i fjor, da det også var veldig høyt. Knollfordelinga viser at knollstørrelsen er omtrent som i fjor. Den ytre matkvaliteten er vurdert til å være veldig bra.

I Møre og Romsdal er det lavere forventet avling i år sammenlignet med i fjor. Knollstørrelsen viser også her at det er jevnt fordelt med store og små knoller. Matkvaliteten vurderes som god, men lavere enn i fjor. Været har også her vært en stor utfordring i år. Skurv, misform og vektsprekk er feilene som drar ned kvaliteten. Det er også registrert blautråte og kjølmark i noen av prøvene.

I Troms I Troms er avlingsnivået noe lavere enn i fjor. Knollene er betydelig mindre enn i fjor. Den ytre matkvaliteten er meget god, og det som trekker noe ned er misform, skurv og kolv.

Josefine sorterer
Josefine Sydness i NLR Øst sorterer og vurderer matkvalitet på avlingsprøver i Solør-Odal. Foto: Camilla Bye, NLR Øst