Økonomisk gevinst av klimatiltak?

Regjeringa har satt som mål at landbruket skal kutte utslippene med 5 mill tonn CO₂ ekvivalenter i sum for perioden 2021-2030. Til sammenligning slippes det ut over 50 mill tonn Co₂ ekvivalenter årlig i Norge totalt sett. Landbruket står for 4,5% av utslippene. Utslippene av klimagasser fra landbruket har i senere år gått noe ned.

Arbeidet med å få på plass en frivillig avtale mellom jordbrukets organisasjoner og regjeringen skal snart avsluttes. Gjennom en avtale er det et ønske å vise til klimatiltak som jordbruket forplikter seg til å gjennomføre, for med det å unngå CO₂-avgift på utslipp av klimagasser. Det er et uttalt mål at jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres.

Jordbrukets utslipp av klimagasser kommer i all hovedsak fra metan og lystgass fra husdyrproduksjonen. Metan stammer i all hovedsak fra drøvtyggernes fordøyelse og noe fra husdyrgjødsla. Lystgass kommer fra husdyr- og mineralgjødsel, og fra organisk jord og planterester. Begge gassene har stor evne til å fange solstråling og virker derfor i likhet med CO₂ som klimagasser.

Utslippene av CO₂ fra olje og diesel til oppvarming og drivstoff, samt CO₂ fra kalking og oppdyrking av myr er bare ca 2% av de samlede utslippene.

Siden mesteparten av jordbrukets klimagassutslipp kommer fra hold av storfe er det også her det er mest å hente på å finne forbedringer:

Gjødsellager

Tilstrekkelig lagerkapasitet som reduserer behovet for å spre husdyrgjødsel om høsten med dertil dårlig utnyttelse. Det gir økt behov for mineralgjødsel og er dårlig både for økonomien og miljøet.

Tett gjødsellager, dekke og skorpedanning på blautgjødsel er gunstig. Tørr lagring av fjørfegjødsel. Krav til dekke på gjødsellager for svin forventes å innføres snart for å redusere tapet av ammoniakk og metan.

Økt vanntilsetting og bruk av stripespreder

Bedre gjødselvirkning og er bra for klimaet fordi det reduserer ammoniakktapet og det indirekte utslipp av lystgass. God fordeling av husdyrgjødsel på gårdens areal slik at behovet for mineralgjødsel blir mindre og at ikke noe areal gjødsles sterkere enn behovet til veksten tilsier.

Andre husdyrgjødsel-tiltak

Biogass fra husdyrgjødsel: Mål om at 20% av husdyrgjødsla brukes i produksjon av biogass i år 2030. Når husdyrgjødsel brukes til biogass reduseres utslippene av metan, lystgass og ammoniakk. Biorest tilbakeføres som gjødsel. Det gjøres også utprøving av biofilter og ulike tilsetninger av syre til husdyrgjødsel for å gjøre den mer klimavennlig.

Fôr

Tilsetninger til fôret til drøvtyggere er interessant fordi det kan påvirke mengden av metan som dannes i fordøyelsen. Dette er den desidert største kilden til utslipp av klimagasser fra jordbruket og potensialet for å få reduksjoner bør være relativt stort. I utlandet er det undersøkt hvordan et stoff kalt 3-NOP kan blokkere 30-60% av dannelsen av metan. Agolin Ruminant fra Felleskjøpet brukes allerede for å få ned metanproduksjonen. Også innholdet av fett, essensielle oljer, nitrat mm undersøkes.

Avl/helse og dyrevelferd

Forbedringer som øker ytelse, tilvekst, bedrer helse, fruktbarhet og dyrevelferd vil være gunstig i klimaregnskapet fordi det øker effektiviteten- altså mindre fôrforbruk per produsert liter melk eller kg kjøtt.

Planteproduksjonen

Vi må ha generell god agronomi og fornuftig gjødsling med nitrogen.

Jordpakking som gir en tettere og mer oksygenfattig jord og er ugunstig for klimaet fordi det nedsetter avlingen og gir dårlig utnyttelse av gjødsla. Ved å sørge for god drenering vil vi få større avlinger og mindre utslipp av klimaskadelig lystgass. Tilsvarende virkning vil vi ha ved å være flink til å kalke jorda.

Dyrking av myr har vært mye diskutert i den senere tid og vi forventer større begrensninger eller forbud mot nydyrking av myr. Dyrking av myr fører til utslipp av lystgass og CO₂.

Endret jordarbeiding, bruk av fangvekster, kløver i enga, presisjonsgjødsling og flere andre tiltak som kan gi økt avling og produksjon uten å øke utslippene vil være gode klimatiltak.

Maskiner, driftsbygninger og oppvarming

Overgang fra diesel til fornybar energi også på tyngre kjøretøyer og traktorer er noe vi forventer. Driftsbygninger med mindre bruk av betong og stål og mer trekonstruksjoner vil være gunstig for klimaet. Oppvarming med biobrensel, biogass og strøm fra solcelleanlegg er både en måte for jordbruket å dekke eget energibehov, men også som miljøvennlig energileverandør.

Økonomiske virkemidler

Vi regner med at det kommer økonomiske virkemidler knyttet til klimatiltak. Hvilken form / innretning dette blir i er en forhandlingssak i jordbruksoppgjøret. Det kan være både tilskuddsordning, fondsordning eller andre skattemessige virkemidler.

Vi har allerede tilskudd til grøfting. Dårlig drenert jord slipper ut mer lystgass enn jord med god dreneringstilstand. Grøfting vil derfor være et bidrag for å redusere utslipp av lystgass fra landbruket.

Innovasjon Norge kan være med å finansiere vanningsanlegg. Vanning er ikke et tiltak som reduserer utslipp av klimagass noe særlig, men er viktig med tanke på å redusere risiko for klimabetingede skader som vi har hatt flere tilfeller av de siste årene.

Økonomisk gevinst??

Det nesten umulig å si noe om det er økonomisk gevinst i klimatiltak. Det å ta vare på næringsstoffene i husdyrgjødsla er viktig, men må vi investere mye må det være en konkret lønnsomhetsberegning som legger grunnlaget for vurderingen på ditt bruk. Det er ulike forhold fra bruk til bruk. Det som i alle fall er sikkert at klimaet tjener på at vi foretar oss «noe» - og at klimaplan må være en naturlig del av de årsplanene vi må legge for drifta vår i fremtiden!

Hvilken kunnskap har vi om nødvendige klimatiltak på gårdsnivå – og om lønnsomheten av tiltakene?Slike klimaskader vil vi gjerne unngå. Foto: Knut Sigurd Haugå