Etter å ha besøkt over 20 gårder som praktiserer amming på en eller annen måte, er konklusjonen at mulighetene og fremgangsmåtene er like mange som antall gårdbrukere. I prosjektet har vi samlet seks gårdbrukere som praktiserer amming i melkeproduksjon som mentorgårder. Alle har forskjellige fjøsløsninger og fremgangsmåter.
STOR DRIFT INGEN HINDRING. Torbjørn Støre er en av mentorene i ku og kalv-prosjektet til NLR Trøndelag. Han produserer 540 tonn økologisk melk i Levanger, og mener kua er bedre på å fôre kalven enn bonden:
– De gjør jobben både bedre, mer effektivt og billigere enn vi greier selv. Han mener det er mye mindre arbeid å la kalvene drikke melka fra kyrne, og at arbeidsbesparelsen i seg selv ville vært nok til å veie opp eventuelle økonomiske ulemper.
SEKS MENTORGÅRDER. Det er seks mentorgårder med i prosjektet, og disse viser frem sine løsninger og deler sine erfaringer med å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjon. Produksjonen varierer fra 190 tonn til 540 tonn melk, og to av gårdene driver økologisk. De seks mentorgårdene har ammetanter, eller kombinasjon av ammetanter og at kua går med egen kalv. Alle gårdene har løsdrift, men flere startet med ammingen mens de hadde båsfjøs. Samtlige har store fordeler av å bruke kua til å fôre kalven fremfor å fôre den selv, og i denne artikkelen skal vi se nærmere på disse erfaringene.
NOK PLASS.
Hos Torbjørn er kalvegjømmet et område med halm på fremsiden av liggebåsene til ammetantene. Det er rikelig med plass i kalvegjømmet, god luft, tilgang på kraftfôr og børste. I starten hadde de også tilgang til grovfôr i kalvegjømmet. Men Torbjørn observerte at kalvene helst ville spise sammen med kyrne og herme deres atferd. Fôrbrettet som ble bygget til kalvene var allikevel ikke unødvendig da det gav han mulighet til å ha kalvingsbinger i kalvegjømmet.
Halm i kalvegjømmet er nødvendig for at kalvene skal foretrekke kalvegjømmet og ikke legge seg i liggebåsene til kyrne, slik at de ikke får lagt seg.
VIKTIG Å FÔRE AMMETANTENE SOM MELKEKYR.
Flere mentorer forteller om erfaring med å ha fôra ammetantene for dårlig. De melker minst på nivå med melkekyrne og må fôres deretter. Det kan være lurt å holdvurdere ammetantene jevnlig for
å justere fôringa. Hvis kalvene går i løsdrifta med kyr som melker i robot må kraftfôr ikke justeres automatisk
etter ytelse, da de vil underfôres når kalvemelka ikke regnes med.
AVVENNING.
Avvenningen fra melk kan være brutal uansett tildelingsmetode. Det er viktig at kalven er stor nok til å kunne ta opp nok grovfôr og kraftfôr til at den ikke er sulten, og har mulighet til å fortsette å vokse.
Erfaring fra flere av mentorgårdene er at avvenning etter 90 dager gir langt mindre rauting enn avvenning ved 70 dager. Det kan være fordi kalvene da er store nok til å ta opp nok næring til at de ikke rauter av sult, men rauter fordi de er misfornøyde med å ikke få melk. Flere gårder praktiserer å stenge bort kalvene fra kyrne deler av døgnet den siste tiden før avvenning for å få en litt mykere overgang.
GOD BRUK AV UKURANTE KYR.
Kyr som egner seg dårlig i robot eller er vanskelige å melke kan være godt egna til kalvene. Sprikende spener, fremtunge jur, seinmelka, skjevmelka og kyr med lange laktasjoner er trukket frem som typiske ammetantefaktorer. Eller kyr som er spesielt snille med kalvene eller har en passende melkemengde til behovet der og da. Det er lurt å ha flere ammebinger slik at de yngste kalvene får de snilleste kyrne og mest melk. Mens de som er noe mer seinmelka og mer kranglete går sammen med de største kalvene.
GOD UTNYTTELSE AV UTRANGERINGSKYR.
I tillegg til charolaiskyrne er det hos Torbjørn noen kyr som ikke egner seg i melkeproduksjonen som blir ammetanter.
– Disse kyrne hadde muligens gått tidligere til slakt om de ikke kunne gå som ammetanter, sier Torbjørn.
Oppsummert får kalvene til Torbjørn mye melk, men det meste av melka ville aldri ha havnet på tanken uansett. Store kalver på en billig og enkel måte!
OM SEPARASJONSSTRESS VED AVVENNING:
Stress ved avvenning opptar mange av gårdbrukerne som praktiserer amming. Tre dager med amming er av mange opplevd som en vanskelig regel fordi kua og kalven akkurat rekker å knytte seg tilhverandre. Det er ikke funnet en god løsning for å fjerne stress ved separasjon, men både gårdbrukerne og forskerne jobber med problemstillingen. Kost-nytte spørsmålet kommer stadig opp, hvor det stilles spørsmålstegn ved om stresset som påføres kua veier opp for fordelene med disse tre dagene med samvær. Når kalven lærer å die av kua og får bruk for denne kunnskapen på ei ammetante øker det nytteverdien av å gå med mora i noen dager. Mange kyr blir ammetanter etter at de har vært noen dager sammen med sin egen kalv, og byttes ut med ei ammetante som har en eldre kalv som skal avvennes. På denne måten får de «flinkeste» mødrene som kanskje knytter seg mest til kalvene lenger tid sammen med sin egen kalv.
Oppsummert opplever mange av gårdbrukerne større nytteverdi av amming hvis det brukes som kalvefôrings-metode hele melkefôringsperioden, og ikke bare de påkrevde tre dagene.
Lær mer:
Hør podkastepisoden fra VETpodden: Samværsløsninger for ku og kalv. Gjester er forsker Julie Føske Johnsen og dyrevelferdsansvarlig Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet, stipendiat Johanne Sørby fra NMBU og Stine Grønmo Kischel fra TINE. Les ny rapport: Ku og kalv sammen i melkeproduksjon – Intervjuer med melkeprodusenter. NORSØK Rapport nr.
ØKOLOGISK MELK.
En av de mest omdiskuterte reglene for økologisk melkeproduksjon er at kua skal gå sammen med kalven i minst tre dager. Flere gårdbrukere opplever dette som en ekstra stressfaktor for kua. Hun rekker akkurat å binde seg til kalven før de skal skilles. Noen gårdbrukere har funnet gode løsninger på ha ku og kalv sammen hele melkefôringsperioden.
