Ugrasharva skal jobbe fra 2-3,5 cm For å lykkes med ugrasharvinga må man starte med riktig pløying. Alle skjær må gå like djupt, og alle plogvelter må være like store. Dårlig pløying vil gi ujamn harving, ved at ugrasharva vil grave for djupt noen steder, og for grunt andre steder. Dette vil forstyrre kulturplantene unødvendig.
For at kornet skal forstyrres minst mulig, skal tindene på ugrasharva gå grunnere enn der såkornet ligger. Det betyr at såkornet skal ligge på 4 cm etter tromling. Tindene på såbedsharv og sålabber bør derfor være i orden. Hopp av traktoren og undersøk om alt går etter boka.
Lågest mulig lufttrykk i traktordekka, evt. bruk av tvilling ved såing gjør at hjulspora blir minst mulig.. Et hjulspor kan fort bli litt djupere om det er vått eller du kjører med for høgt lufttrykk. Resultatet er at ugrasharva ikke går djupt nok, og flere ugras vil sette nye frø.
Når skal du ugrasharve?
Det er umulig å si hvor mange dager etter såing man skal ugrasharve. Dette kommer an på vekstforholda og bestemmes av jordart, temperatur, sort etc. Man må rett og slett legge seg på kne, og sjå hvordan det ser ut. Finner man ugrasspirer, som synes små, kvite, tynne tråder, er tidspunktet ganske nær. Har man sådd tidlig, må man vente før det skjer noe. Har det blitt godt og varmt, vil spiring av både korn og ugras skje ganske fort.
Kornplantene har perioder hvor de skades mer enn andre perioder. Derfor er det viktig at man sår alt korn på lik djubde og at det tromles. En god, gammel huskeregel er at kornet skal ligge på 4 cm etter tromling. Mest vellykka harving oppnås når jorda smuldrer etter ugrasharva. Med dybdehjula stiller man djubden på harva, 2-3 cm er anbefalt. Har ugrasplantene blitt litt store, kan man harve ned til 3,5 cm (forutsatt at såkornet ligger på 4 cm). Justér toppstaget slik at alle tinderekker går like djupt. Hovedeffekten av ugrasharvinga er oppriving, men nedmolding er også en årsak. Store ugras bør rives opp.
Blindharving, dvs. ugrasharving før kornet stikker, er den mest effektive. Ugras med store frøblad bør tas før vi ser dem. Vi forstyrrer også kornplanta lite før den stikker.
Harving når kornplanta har utvikla ett blad er også effektivt. I det man begynner å sjå kornplantas andre blad, er den litt svak igjen. Må man harve på dette tidspunktet, bør farten reduseres. Er det spådd regn, er det bedre å være utpå for tidlig enn for seint. Mer enn 15-20 % skadde og nedmolda planter bør ikke aksepteres. Har kornet plutselig fått to blad, og det er meldt regn, bør du likevel harve, men du bør nok da ikke harve en andre gang.
Kun effekt på frøugras
Ugrasharving har kun effekt på frøugras. Men sjøl rotugras som dylle og høymole har vært frø engang. Ugrasarter med små frøblad, slik som stemor, vassarve og balderbrå, tas best når frøbladet er utfoldet. Arter med mellomstore frøblad, slik som meldestokk, åkersennep og rødtvetann tas best i det de bryter jordskorpa. Då, hønsegras, tungras og vindelslirekne er arter med store frøblad, disse tas best like før ugraset spirer. Som oftest finnes mange arter, så derfor er blindharvinga den viktigste. Harv når det er lagelig framfor å tenke på typer ugras.
Valgets kvaler
For de som har større areal med korn, vil man før eller siden oppleve at man må ta valg mellom å så eller ugrasharve. Valget bør falle på ugrasharva.
Var du for sen – fortvil ikke
Artikkelen har forsøkt å beskrive det mest ideelle. Men det er sjelden verden er ideell. Hva gjør du så når det har regna i en lengre periode, og du ikke rakk blindharving? Løsningen blir da å stille harva litt djupere. Tindene må nå rive opp mest mulig ugras, da de er for store til å bli molda fullstendig ned. Løft opp støttehjula, og dra tenna bakover, slik at harvetida så vidt går over såkornet. Hastigheten må reduseres ved slik harving.
Ugrasharving i høstkorn
Det er blandede erfaringer med å harve i høstkorn. Som nevnt er det viktig at jorda er smuldretørr når man harver. Dette er vanskeligere å få til på høsten enn om våren. Både korn og ugras vokser seinere om høsten enn om våren. Høstkornplantene må være sterke til vinteren, så her må man akseptere færre skadde og nedmolda planter enn for vårkorn, altså i underkant av 15%. Ugrasharving i høstkorn om våren må også vurderes nøye. Rug tar mest skade av. Har det vært en vinter med mye frysing og tining bør man ikke ugrasharve før man eventuelt har tromla og latt kornet komme i god vekst igjen. Uansett vil ugrasharving i høstkornet om våren ta ugras som spirte om høsten. Samtidig vil man dra opp nytt ugras i spirepoisisjon. Ta derfor nøye vurdering av ugrasharvinga i forhold til åkerens tilstand, evt. skorpe og ugrassituasjon.
Ugrasharving i belgvekster
Erter og åkerbønner skal såes djupere enn korn, da de må svelle ganske mye før spiring. Sammenligna med korn, tar det lengre tid før kjernebelgvekstene spirer. Da har du god tid til harving, er du heldig kan du rekke 2 blindharvinger! Både ertene og åkerbønnene er litt sprø i det de bryter jordoverflata, så prøv å unngå akkurat dette tidspunktet. I Sverige anbefales ikke harving av ertene etter spiring, men I Norge har vi sagt at erte tåler ugrasharving godt fram til klatretrådene begynner å hekte seg i hverandre, men s i Sverige er anbefalingen at man helst ikke blr harve etter oppkomst. Vi bør kanskje undersøke dette nærmere. Åkerbønna er også litt sprø når den spirer, men takler ugrasharving godt mellom 5-15 cm.
Gjenlegg og underkultur
Langfingerharvene kan utstyres med såfrøaggregat. Noen har god erfaring med å bruke disse til såinga av underkultur og gjenlegg, andre har det ikke. Mange forsøk viser best gjenlegg der man sådde dekkvekst og gjenlegg samtidig. Spireforholda i
jorda spiller en stor rolle. For at smått frø skal spire må det tromles etter såing. Utsettes såinga av gjenlegget får de små gjenleggsplantene for stor konkurranse med kornplantene. Videre vil jo noen frø falle ned der ugrasharvtindene har gått, nemlig på 2-3 cm, noe som er for djupt for småfrøa arter. Det er svært viktig at gjenlegg, om det er til frø eller til fôr blir sådd jamt, hvis ikke blir det oppformering av kveke og andre arter. Såing av fangvekst og underkultur kn gjerne utføres med ugrasharv. Gjerne ved 2 ugrasharving. Da vil risikoen for konkurranse med kronplanta reduseres.
Tromling etter siste harving?
Tromling rett etter siste harving gjør at ugras man har dratt opp, lett kan etablere seg igjen. Har man imidlertid mye stein og er utsatt for legde, bør man tromle av omsyn til treskeren. Korn kan tromles fram til busking uten nevneverdig avlingsnedgang. Har du sådd og harva rett – altså at du harver over såkornet – vil tromling etter harving ha liten betydning med tanke på kornplantas ve og vel.
Kan brukes til så mangt
Potet kan ugrasharves 1-2 ganger, forstyrr settepotetn minst mulig, og vær påpasselig med å starte hyppinga før begynnende knolldanning. Utløperne kan vokse langt utover om de ikke begrenses i tide.
Ugrasharva har også vært prøvd i noen planta grønnsaker med hell. Har man knekte tinder er det viktig at disse er stilt inn slik at de ikke vipper opp pluggplantene. Ved bruk av falskt såbed til sådde grønnsaker som gulrot og kålrot kan langfingerharva også benyttes. Man kjører da opp såbedet, ugrasharver etter ca. ei uke – ca. 4 cm djupt. Vent ca. ei uke til, og harv da ca. 2 cm djupt. Det er svært viktig å ikke harve djupere, for å unngå å dra opp nytt ugrasfrø i spireposisjon. Man bør så rett etter siste ugrasharving.
Skorpebryter
Noen jordarter danner skorper lettere enn andre. Kraftig regn etter såing på silt og leirholdige jordarter er ganske vanlig. På slik jord bør knekte tinder velges framfor rette. 8 mm knekt tind har i forsøk takla de fleste skorper. Normalt anbefaler vi å kjøre paralellt med såretningen for at harva skal gå jamnt, men i tilfeller med skorpe kan kjøring litt på skrå muligens være mer effektivt. År om anna vil man dessverre oppleve at ugrasharva ikke løsner skorpa godt nok, og mn må bruke ei grunt instilt såbedsharv, eller mer spesialiserte skorpeløsningsutstyr. Jorda må være lagelig når det kjøres.
Dessverre blir regnskylla kraftigere år for år, og problemet med skorpedanning og erosjon øker. Dette gir grunn til å slå et slag for vekstskifte med eng og bruk av underkultur for å redusere problematikken. Tilbakeføring av organsik materiale, vekst lengst mulig, samt mer skånsom jordarbeiding gjør at jorda er mer stabil mot slagregn.
Ugrasharving kort oppsummert
Type harver og tinder
Om alt ligger til rette for det, er dagens langfingerharver skånsomme mot kulturplantene og effektive mot ugraset. Skal man investere i ei ny maskin, må man investere i den maskina som har best effekt på de jordene der den skal brukes. Noen gode merker er Einböch, men Hazenbichler og He-Va, men det finnes sikkert flere. Disse er så å si like i effekt. De fleste velger 6-9 m brede harver, men de kan leveres med bredde helt opp til 24 m. Tindeavstanden er 2,5 cm. Andre harver har tindeavstand på 5 cm. På silt og leirholdige jordarter bør man velge langfingerharver med minst mulig tindeavstand, mens dette har mindre betydning på lette jordarter.
Har man mye stein, bør man velge rette tinder, da disse plukker opp mindre stein enn knekte tinder. Tjukkelsen på tindene er fra 7-9 mm.
Ekstrautstyr og fart
Støttehjul på sidene bør med fordel settes på. På areal med «småkulete» landskap er støttehjul bak også anbefalt, dette for å sikre at harva går jamt. Flytende toppstag eller avlangt hull til toppstag gjør at harva også flyter bedre over kulene.
Farten må justeres etter tilstanden på plantene, og jamnheten på såbedet. Er såbedet ujamnt vil harva gå ujamnt. Mer enn 15-20% skadde eller nedmolda kornplanter kan ikke aksepteres. Må man harve på litt ugunstig tidspunkt, må farten reduseres. Har man ujamnt såbed, f.eks. grunnet dårlig pløying, og du i tillegg får lyst til å kjøre på skrå, ja da flakser harva som ei skadd kråke. Ugrasharva jobber da for djupt noen steder, men for grunt andre steder. Er såbedet optimalt, kan man gjerne kjøre i 12-15 km/t. Husk at når farten er stor, går den litt grunnere enn det du kanskje stilte den inn på. Kontrollér med å stikke fingeren i jorda langs en harvtind.
Kilder: Artikkelen er basert på forskning hos Høgskolen i Hedmark og Bioforsk innen ugrasharving 2004-2006, utført av Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter.
