Mye av dyrka jord er myr. Opphavet er kun organisk materiale og utfra dette skal det skapes fruktbar jord. Det krever gode innsatsfaktorer og mye tålmodighet og arbeid.

GRDBRU1
Andøy. Gårdbruker Evar Kristiansen på profilert myrjord som er dyrka uten tilførsel av mineraljord, men som er kalka og gjødsla siden de ble etablert for cirka 30 år siden. Foto: Ragnhild Renna
Meitemark i profilert myrjord
Meitemark i profilert myrjord på Andøya. Foto: Ragnhild Renna

OVERFLOD AV HUMUS

Myr kan bestå av rein torvmose som gir en svært næringsfattig masse, eller kan være ei grasmyr med større artsrikdom og mer næringsinnhold.

Tjukkelsen på det organiske laget varierer, men ofte står vi med flere meter med humus som skal bli matjord. Dette utgangspunktet står i stor kontrast til andre deler av jordbruket som har utfordringer med å ta vare på humusinnholdet i jorda.

Humusen er et karbonlager og bidrar positivt til karbonregnskapet, samtidig som myrdyrkinga slipper ut klimagasser. Etablering av plantedekke med eng bidrar på den positive siden i klimaregnskapet.

Nydyrking av myr

– situasjonen nå
Start pa dyrking kanalisering med djupe og apne kanaler Foto Ragnhild Renna
START PÅ DYRKING. Kanalisering med djupe og åpne kanaler. Foto: Ragnhild Renna

TID OG TÅLMODIGHET

Myrdyrking er en langsiktig prosess. Det starter med kanaliseringa for å få ut vatnet fra myra. Kanalene bør som et absolutt minimum være en meter djupe og dersom mulig nå ned i undergrunnsjorda under torvlaget. Dypere kanaler enn 1,5 meter utgjør en sikkerhetsrisiko og bør så langt som mulig unngås.

Myrjorda trenger mineraler både som næringsstoff, for å skape en fysisk struktur der planterøtter kan etablere seg og samtidig for at overflata blir tilstrekkelig kjørefast.

Mineralsk materiale kan skaffes fra undergrunnsjorda i dyrkingsprosessen eller hentes fra andre lokaliteter. Dette blandes så inn i torvlaget etter en metode som benevnes som omgraving. Alternativt legges sand og mineraljord oppå torvjorda som et lokk med en tjukkelse på 10 cm – 30 cm.

Omgraving eller påføring av sand bidrar til å redusere klimagassutslipp og øker jordas evne til å binde karbondioksid (CO₂) gjennom at det må dannes nytt matjordlag med et plantedekke og rotmasse.

ER DET MULIG Å FÅ LIV I STERIL MYRJORD?

Etter overflateforminga kjøres det på kalk og gjødsel. Kalken bidrar både til å øke pH, men er også viktig for å skape bindinger i torvjorda slik at jorda blir mer kjørefast.

Samtidig bidrar mineralsk materiale til å etablere stabile porer i myrjorda. Mange kalkingsmiddel kan benyttes og gir god effekt. Kalken tilfører mineraler i forhold sitt opphav enten det er kalk fra kalkbrudd eller skjellsand/korallsand.

Analyser av skjellsand viser svært varierende kalkinnhold, men samtidig har skjellsand/korallsand mange ulike mineraler siden det opprinnelig har vært en levende organisme. Alle disse mineralene tilføres myrjorda med kalkinga og plantene kan nyttiggjøre seg disse.

Jordprove fra godt oppkalka myrjord
Jordprøve fra godt oppkalka myrjord. Foto: Ragnhild Renna


Sjøl om myr består av organisk materiale er organisk gjødsel nødvendig. Husdyrgjødsel og/eller kompost er svært viktig å tilføre myrjorda rett etter oppdyrking, slik at organismene, som skal etablere liv i jorda, kan komme raskt i gang.

Materialet kan tilføres på overflata, men kan gjerne blandes inn i øverste sjikt av jorda, dvs. harves inn i 5 - 10 cm djupt for å ta bedre vare på nitrogenet.

Sakte, men sikkert bygges jordlivet opp, men dette må også vedlikeholdes med tilføring av ny næring. Kompostmateriale kan være talle fra fjøs eller utegang, fôrrester og gamle rundballer, jord, tang, kalk av ulik opprinnelse.

ETABLERING AV PLANTEDEKKE.

Vekster med låge krav til pH og næringsinnhold kan fungere som startvekster på nydyrka myr. Erfaringen er at havre og raigras fungerer godt. Det blir i liten grad brukt vekster som kun skal fungere som grønngjødsling.

Introduksjon av nitrogenfikserende vekster er mer krevende, siden de stiller krav om høgere pH enn vi greier å oppnå i begynnelsen. Alsikekløver er den av kløverartene som er mest egna på myr, men også kvitkløver kan etablere seg i ei litt sur jord. Kvitkløver har et rotsystem med utløpere. Dette kan bidra til å binde sammen jorda og gjør den mindre utsatt for skade på rotsystemet ved frysing og tining av myra. Ei pålerot som rødkløveren får mer skade under slike forhold.

En tanke er at en vekst som tiriltunge kan ha en misjon som startvekst, siden den er en pionervekst som liker seg på skrinn jord. Dette må testes ut før vi kan si at tiriltunge skal anbefales på nydyrka myr med høgt moldinnhold.

Alle belgvekster må smittes med tilhørende rhizobiumbakterier, når de skal etablere seg på nydyrkingsjord der det ikke finnes rhizobiumbakterier fra før. Slik legger vi til rette for etablering av knoller og nitrogenfiksering. Stedegen jord med kløver vil inneholde egna bakterier og kan også bidra til å få i gang knolldanning.

Organisk jord kan bli sterkt pakka og tett av kjorebelastning
Organisk jord kan bli sterkt pakka og tett av kjørebelastning. Her er jorda også våt og vannmetta. Uomdanna torv sees som lysere brune deler i jorda. Foto: Ragnhild Renna
Myrjord med for lite luft og darlig omdanning etter ploying Foto Ragnhild Renna
Myrjord med for lite luft og dårlig omdanning av organisk materiale etter pløying. Kløveren på bildet har lys farge og dårlig vekst. Foto: Ragnhild Renna

Denne fagartikkelen ble først publisert i Fagbladet Økologisk landbruk Nr.4/2021.

Tegn ditt abonnement her

Forside 04 21