Vær OBS på varmgang ved silolegging i varmt vær

Hvorfor varmgang?

Graset lever en stund etter at det er slått og kan respirere/ånde ennå ved innlegging i silo. Ved slike biokjemiske prosesser produseres varme. Risikoen for varmgang øker med økende tørrstoffinnhold og økt grovhet i graset/mer fiber/seinere slått (gir mer utfordringer med pakking og utestenging av oksygen). Ved tilgang på oksygen oppformeres aerobe mikroorganismer lett, først og fremst gjærsopp. Det gir ekstra varmgang. Varmgangen stopper ikke før det er tomt for oksygen eller at mikroorganismene dør eller går i dvale. Rask pH-senking stopper ånding og slår ut uønska mikroorganismer.

Langtidsvarselet vårt spår høye temperaturer framover. Det gir naturligvis høyere temperatur på graset du legger inn i siloen, men det gir også mye raskere fortørk. For sterk fortørk gir problemer med pakking og fjerning av oksygen. Da slår de aerobe mikroorganisme til, først og fremst gjærsoppen. Du som legger grovfôr i silo under slike værforhold bør derfor være ekstra oppmerksom på faren for varmgang nå og ta forholdsregler.

Varm grasmasse og noe ånding kan medføre temperaturer på 40-50 grader. Da er siloen i en komposteringssituasjon hvis luft er til stede. Varmgang gir tørrstoff -og energitap, redusert proteinkvalitet (kan brytes ned til aminosyrer og ammoniakk), redusert hygienisk kvalitet med nedsatt smak og opptak og i verste fall utvikling av toksiner. Fargen blir gjerne mørk brun til svart, siloen får karamell-tobakklukt og du kan få synlig mugg og gjærsopp og du kan også lukte mugg.

I tårnsiloer er varmgang ved innlegging et betydelig problem og i plansiloer et mer alvorlig og til dels stort problem på grunn av den store overflaten. Stor kapasitet, god fordeling av graset i siloen, finkutta gras og tilsetting av syre reduserer problemet. Maursyre sprenger plantecellene og stopper åndinga og varmeproduksjonen fra den. Kraftig og kontinuerlig komprimering av tynne sjikt med tung pakkemaskin er viktig i plansiloer for å presse ut oksygenet.

I store siloer med mye masse går temperaturen også nokså sakte nedover. Avkjølingsfarten er avhengig av både innleggingstemperatur, hvor stor temperaturøkning man får etter innlegging, mengde silo og hvor tettpakka den siloen er. Silomassen er i seg selv isolasjon mot nedkjøling. Det har i siloer i USA med over 40% TS blitt funnet temperaturer opp mot 40 grader selv 4-6 uker etter avslutta silolegging. Noe fuktigere fôr pakkes lettere og gjærer mer, noe som gir raskere pH-senking og slik mindre varmgang.

Varmgang ved innlegging i rundballer er mindre utfordrende: Varme produseres også i pressede baller som lagres før innpakking. Men hard pressing og pakking raskt etter pressing, eventuelt tilsetting av syre reduserer problemet. Variabelkammerpresser reduserer problemet med oksygen i forhold til en fastkammerpresse og kombinerte presse- og pakkemaskiner eliminerer problemet. I rundballer går avkjølingen også mye raskere enn i en silo p.g.a. mindre masse å avkjøle.

Forebyggende tiltak mot varmgang i siloer ved innlegging blir derfor;

• Stor og god kapasitet over hele høstelinja
• Moderat fortørk opp mot 30-35% TS- går raskt ved breispredning, varmt vær og vind – anslagsvis 6-10 timer
• God snitting – mange nok kniver og kuttelengde ned til 3-4cm- spesielt hvis graset blir slått på seint utviklingsstadium
• Legg tykk plansiloplast nedover sidene i siloen som senere brettes inn over toppen ved avslutning
• Legg inn tynne (maks 10-15cm) og jevne sjikt
• Unngå lange stopp i innlegging- hvis du får stopp av en eller annen grunn, få på syre (se hvilke lenger ned) på toppen og dekk til siloen best mulig.
• Pakk godt med tungt og reint utstyr kontinuerlig underveis i plansiloen helt ut til kanten - så langt det går an å komme. Tung traktor med lodd (8,3t) har i forsøk gjort godt arbeid med små tap hvis TS% er under 30. Hjullaster (14,6t) kan trolig være mer hensiktsmessig hvis fôret kommer over 35% TS fordi den da gir større tetthet uten at det gir stort pressafttap. Hjullaster har i forsøk gitt 9% større tetthet i siloen. Mot slutten av legginga er komprimering langs veggene spesielt viktig. Se mer om dette her og her

• Tilsetting av rikelig med pH-senkende-mugghemmende midler på toppen hver kveld underveis til siloen er fylt, bruk midler med både maursyre og mye propionsyre og benzosyre (se lenger ned)
• Rask og god tetting med toppkvalitet plast for å stenge ute all oksygen. Legg først på en vakuumfilm, brett så plansiloplasten på sidene innover og legg ekstra plast oppå til slutt
• Godt press til slutt

Varmgang ved innlegging et faktum- hva gjør du?

Noen ganger får vi uønska stopp i innlegging -

• Fjern fôr som du føler har gått ekstra varmt etter innlegging som ikke ser/lukter bra
• Pøs på med syremidler som både senker pH/stopper ånding og hemmer bakterier/sopp som gir varmgang. Det dreier seg om midler med både maursyre, propionsyre og benzosyre
  • Ensil Pluss (maur-og propionsyre) ; 1-1,5liter /m²
  • GrasAAT Pluss (maur-, propion-, og benzosyre)0,5-1 l/m²
  • Ensil Ekstra, GrasAAT SX er også aktuelle – disse inneholder høyere andel propionsyre (og sorbinsyre), men kan være mindre tilgjengelige enn de andre
• Pakk inn og steng for all lufttilgang med en gang

Dersom du har vært uheldig og fått varmgang og oppformering av gjærsopp ved innlegging- vær obs på at dette gjerne også da gir lettere varmgang ved åpning og uttak av siloen senere. Da er midler med mye propionsyre viktig å tilføre (maursyra mindre viktig).